Det finnes ikke noe mere koselig en fugler, gjennom vinteren prøver jeg å ta noen foto av dem.
Gunnar satte opp fuglehuset november 2010.
Bjørnsons kamp for småfuglene bør leser: Her på Nasjonalbiblioteket.
Når mater vi fuglene og med hva?
Ikke start for tidlig med å mate fuglene. Da kan en lokke til seg enkelte trekkfugler til å bli værende her i Norge. Det blir et stort problem da de ikke vil klare seg i kulda eller snøen. Når den første snøen kommer, er det fint å begynne. Har du begynt å fòre fuglene så må du forsette med det igjennom vinteren. Ikke la deg lure å tro at de finner andre kilder til mat, det gjør de ikke. Har de først funnet mat hos deg, så stoler de på deg.
Jeg velger fòringsplassen slik at fuglene kan komme seg lett vekk. Særlig når Olivièr (vår hund) er ute, han vil gjerne jage dem, da trenger fuglene å vite at de lett kan komme unna. Man må også tenke på at katter liker fugler.
Fòringsautomat liker jeg å bruke. Skal jeg vekk en helg, så vet jeg at fuglene har mat. Det er lurt å rydde på bakken, da mus og rotter har lett for å komme å ta smulene der. Det er viktig å holde automatene rene, er de laget i tre så kost dem nøye regelmessig.
Jeg slutter å mate dem i mars/april, dvs. jeg trapper ned. Når fuglene får unger så vil jeg ikke at de forer med mat fra meg, da de trenger så mye mer og mat fra brettet er dårlig kost for dem.
Selv fuglene liker variasjon i maten. Solsikkefrø, talg, kokosnøtter, nettingstrømper med usaltet peanøtter, kakesmuler og brød er noe av det jeg gir dem. Fugleneket setter jeg ut til jul, med stor rød sløyfe på.
Henrik Wergeland, skrevet på 1800 tallet
"Kom lille sisik! Følg med, følg med!
Et herlig julekveldsmål jeg vet."
"En fattig husmann bak skogen bor.
Han gir oss et nek i år som i fjor."
"Han eier kun tre, dog gir han oss et.
For Jesu skyld så gjør han det."
men følg med din fetter, spurven grå!"
Så fløy de søskenbarn av sted.
Om julekvelden er lykken med.
Seg katten listet på låvebro,
Han skottet nok lysten opp til de to.
Men sulten gjør både døv og blind,
De styrtet like i neket inn.
Kun høyest stjerne kunne dem se.
Der satt de trygt på den høye stang.
Den julenatt ble dem ei for lang.
De satt der begge til messetid.
Da klokkene ringte, så fløy de dit.
De satte seg på det spir av gull.
Der så de him`len av engler full
Home Tilbake til oversikt reiser og fotoalbum
Copyright © 2006-2010 Ann Christin Eri, All Rights Reserved