|
|
||
|
Litt om rasens historie
(oversatt fra Club Berger Des Pyrénées – avels strategier) Oversatt til norsk av Gro Mathiesen.
Rasens historie hersker det mye usikkerhet og delte meninger om. Bøndene hadde alltid en gårdshund av en større type, men gjeterne foretrakk derimot en mindre hund. Ingen har foreløpig fastsatt rasens opprinnelse. Det finnes en del forslag, og den mest kjente teorien er at den stammer fra Tibetansk terrier. Så veldig lik utseendemessig er de vel ikke hvis man ser på ører, hale eller pels. Franskmennene har alltid hatt sterke regionale følelser og mange tror at BdP stammer fra en vill hund i Pyrénéene. Det finnes også en teori at denne rasen på lik linje med andre gjeterhunder med mer eller mindre lang pels, stammer fra den russiske gjeterhunden. På grunn av den dårlige kommunikasjonen mellom de isolerte dalførene, var innavl vanlig, og det fantes mange ulike typer i rasen. Man snakker fortsatt om de 7 ulike ”daltypene” fra: Arbazzie, Alun, Bagners, Cauterets, Labeda, Lesponne og St.Beat. De forskjellige typene gjorde det vanskelig for rasen å bli godkjent som egen rase. Før første verdenskrig var rasen helt ukjent utenfor Pyrénéene, og under denne krigen ble disse små hundene brukt som rapporthunder over grensen til Spania, hvilket gjorde de mer kjent blant folk.
Flerfoldige forsøk ble gjort for å lage en standard allerede på 1800-tallet, men det var ikke før i 1926 standarden ble laget og rasen ble godkjent av FCI. Det ble da laget en standard for langhår, semilang og korthår, med en stor variasjon av mankehøyden for at det skulle være tilpasset alle de variasjoner man da kunne se i Pyrénéne.
|
||
