Viktige nyttårstradisjoner
Det er ikke uten betydning hva du
gjør på nyttårsaften. Siden du går inn i et nytt år
denne kvelden er det vanlig å mene at det du gjør
får betydning for hele resten av det nye året.
Her er de viktigste skikkene
Kyss ved midnatt
Ved midnatt skal vi kysse dem vi
er mest glade i. Det er ikke bare for å feire, men
også for å sikre oss at båndene og kjærligheten skal
bestå i året som kommer.
Spis eller drikk når klokken slår
tolv
Dette er for å sikre deg at du får
nok mat og drikke i året som kommer. Champagne er en
god ide, det burde sørge for et festlig nytt år.
Fyll opp
Det skal være mye mat på bordet,
skapene skal være fulle og ikke minst bør
lommebøkene være fulle av penger. Er det noen penger
igjen etter jul og innkjøp av all maten? Pass på.
Betal regninger
Det var god skikk å sørge for å
betale regninger før nyttår slik at man ikke startet
det nye året med gjeld. Også personlig gjeld av
ulike slag kan det være lurt å gjøre opp før nyttår.
Bråk masse
Som vi har vært inne på bråk av
alle slag skremmer onde ånder, til og med djevelen
selv lar seg skremme. Dette passer jo fint og hvis
naboene klager, fortell dem at du slett ikke feirer,
men trygger nabolaget for året som kommer.
Slipp det gamle året ut
Rett før midnatt skal du åpne alle
dører og slippe det gamle året ut så det nye kan
komme inn. Det gamle må ut først, før det blir plass
til det nye.
Hvorfor nyttår 1.
januar?
Første januar er ikke en
selvsagt nyttårsdag, men den gregorianske kalenderen
blir i dag brukt over store deler av verden. Vi
teller årene fra Jesus fødsel og året begynner
første januar. Det har ikke alltid vært slik. I
gammal europeisk tradisjon var det vanlig å feire
nyttår på våren, rundt vårjevndøgn. De gamle
førkristne keltere feiret nyttår 31. oktober altså
på datoen vi nå feirer
Halloween. Også det
romerske året startet den 1. mars. Da Julius Cæsar
innførte den julianske kalenderen i 45 f. Kr, ble
det bestemt at 1. januar var den offisielle starten
på året i Romerriket. Det tok imidlertid lang tid
før alle var enige om når nyttår skulle være. Den
kristne kirken innførte den gamle keiserens system i
532, mens Frankrike ventet til 1564. Engelskmennene
holdt fast på sin gamle nyttårsdag, som var 25.
desember, helt frem til 1751.
