Her finnes det forskjellige ting som omhandler julen

Mot jul...

av Margrethe Munthe

Sommeren er borte, dagene korte,

men gjennom mørke, tåke og regn,

hist i det fjerne, da lyser en stjerne,

Betlehems -stjernen, det himmelske tegn.

Snart skal vi høre, klokkene føre,

budskap om høytid i hjemmene inn,

klart skal det klinge, inn skal det ringe,

julen for alle - i hjerte og sinn.

Granen vi tenner, atter vi kjenner,

julens vidunderlige barnslige fryd,

intet oss tynger, medens vi synger,

julekveldsangen med jublende lyd!

Julenatt

ukjent

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom,

der samles mine tanker som i en hovedsum.

Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt.

Jeg kan deg aldri glemme, velsignet Julenatt!

Vinterdikt!

Tenk at snøkorn er krystaller !

Når jeg altså sklir og faller,

knuser jeg med knas og knall.

haugevis med fint krystall !

God vinter!

Evig vennskap

Det finnes en blomst

hvit som snø

kan ikke visne,

kan ikke dø!

Denne blomsten kjenner

du sikkert igjen.

Evig vennskap heter den!!

Årstidene

av Alf Prøysen

Først kommer nyttår og nissen er glad,

Nå skal han hvile og ha det så bra.

Så kommer våren med pinner og strå,

blomster på bakken og kyllinger små.

Så kommer sommer'n med mange slags bær,

og alle går barbeint med mange slags tær.

Så kommer høsten og åker'n blir gul,

så kommer snøen og så blir det jul.

Når mater vi fuglene og med hva?

Ikke start for tidlig med å mate fuglene. Da kan en lokke til seg enkelte trekkfugler til å bli værende her i Norge. Det blir et stort problem da de ikke vil klare seg i kulda eller snøen. Når den første snøen kommer, er det fint å begynne. Har du begynt å fòre fuglene så må du forsette med det igjennom vinteren. Ikke la deg lure å tro at de finner andre kilder til mat, det gjør de ikke. Har de først funnet mat hos deg, så stoler de på deg.

Jeg velger epletreet som fòringsplass, da vet jeg at fuglene kan komme seg lett vekk. Særlig når Olivièr er ute, han vil gjerne jage dem, da trenger fuglene å vite at de lett kan komme unna. Man må også tenke på at katter liker fugler.

Fòringsautomat liker jeg å bruke. Skal jeg vekk en helg, så vet jeg at fuglene har mat. Det er lurt å rydde på bakken, da mus og rotter har lett for å komme å ta smulene der.

Det er viktig å holde automatene rene, er de laget i tre så kost dem nøye regelmessig.

Jeg slutter å mate dem i mars/april, dvs. jeg trapper ned. Når fuglene får unger så vil jeg ikke at de forer med mat fra meg, da de trenger så mye mer og mat fra brettet er dårlig kost for dem.

Selv fuglene liker variasjon i maten. Solsikkefrø, talg, kokosnøtter, nettingstrømper med usaltet peanøtter, kakesmuler og brød er noe av det jeg gir dem. Fugleneket setter jeg ut til jul, med stor rød sløyfe på.

Oppskrift på nissens rømmegrøt.

3/4 liter fløte eller rømme

1 liter melk

ca 250 g hvetemel

Visp fløten i en jerngryte, la den koke litt, ha i mel.

Stamp med tvare, kok litt til. Nå kommer smøret piplende!,

øs opp smøret, ha i mer mel, stamp godt,

kok opp melken, spe melken i grøten gradvis,

legg et hånkle over, ikke lokk.

Server med smøret, kanel og sukker.

Litt om grisen

Heltene i Valhall (norrøn mytelogi) kjemper hver dag. I festhallen om kvelden ble de servert kokt gris og mjød. ”Særimne” var grisens navn og helt utrolig. Hver kveld ble den slaktet og spist, men om morgenen var den like hel igjen. ”Gyllenbuste” var eiet av Guden Frøy, han var raskere enn hesten, løp like godt til lands, til vanns og i luften. Det skinner så fint i busten hans så det er aldri mørkt der den springer.

En råne ved navnet Hildisvin var eiet av Gudinnen Frøya. Navnet betyr kampsvin og hun kjører med den når hun skal i strid. Frøya bærer tilnavnet "Syr”, som betyr sugge (dvs purke).

Antonius den store (ca 251-356), som levde i den egyptiske ørkenen var en kristen eremitt. Han var kjent som Eremitten og Antonius Abbeden. Han var en grisevenn og grisen ble etter hvert hans trofaste følgesvenn. St. Antonius er skytshelgen mot epidemier og dyresykdommer. Han avbildes nesten alltid sammen med en gris på helgenbildene. I eldre tid slaktet man en gris og ga kjøttet til de fattige på hans minnedag den 17. januar.

Tenk deg; griser gikk fritt omkring i byenes gater i middelalderen. De spiste matavfall som folkene kastet rett ut av døra. Mange hadde også grisen inne, selv utpå 1800-tallet var det vanlig å leve under samme tak med grisen. Vel, en gris på 200 kg kunne ikke jeg hatt i stua!

--------------------------------------------------

Julekveld hos fjøsnissene.....

Tekst: Gunnar og Ann Christin Eri

Det er juletid, ute er det skumring og stjernene er i ferd med å vise seg mer tydelig på den mørke himmelen Lette ørsmå snøfnugg svever, det synes som de ikke har lyst til å legge seg de heller. Siden det er julekveld er det liv å røre hos de små nissene. De svinser rundt hverandre med forventningsfulle smil. Ute i fjøsgangen har de oppdaget at husbonden allerede har satt et stort trau med smørgrøt. Det lukter så godt!

Alle vet at i kveld blir det fest. Den eneste som ikke deltar i festforberedelsene er gamlenissen. Den ene treskoen hans er søkk borte. Han hadde satt begge treskoene fra seg ved siden av senga da han tok ettermiddagsluren sin. Hvordan skal han kunne være med på dansen sammen med de andre, uten tresko? Han stavrer rundt på en sko, flytter på alt og leter, mer og mer fortvilet. Alle dyrene er pyntet og er feststemt, men gamlenissens fortvilelse smitter. Snart er alle i ferd med å lete, over alt. Plutselig synes nissemor at det virker litt rart at musene bare sitter foran hullet sitt å plirer med de små svarte øynene sine, og følger med på alle som leter. Hun legger seg på alle fire, skyver den lille musefamilien forsiktig tilside, mens hun kikker inn i musehullet.

Der var jo nissefars tresko, pyntet med julesløyfe og fylt med nøtter.

Musene, som synes det er helt i orden å bare ta det som de har lyst på, gir motvillig fra seg treskoen, i bytte med en sprukken tresleiv. Den var blitt liggende i fjøset siden forrige jul, nå kom den til nytte igjen.

 

Nå som alle var kledd og skodd, kunne festen begynne. Med god mat i magene, og etter flere krus med sprudlende feststemning, gikk dansen rundt og rundt. Alle dyra er med, musene også, ingen er sure eller sinte på en kveld som dette.

 

Nå er det jul igjen........